Hundorp, år 1900

 

Begravelsen etter Petronelle Waalen var den direkte anledningen til at G.A. og Ingeborg møtte slektninger fra Fron.

 

Det var trolig i begravelsen etter Petronelle Waalen (Ingeborgs bestemor) at G.A. og Ingeborg fikk kontakt med slektninger på Fron som tipset dem om mulighetene til å starte forretning på Hundorp.

Gården Hundorp Nedre er som gård sikkert den yngste i Ner-bygda på Hundorp. Som navnet antyder har den tilknytning til gården Hundorp.  

I 1896 kom jernbanen til Gudbrandsdalen. Med dette ble en ny tidsalder innledet i dalen og de fleste av dalens tettsteder ble bygd opp omkring  jernbanestasjonene, -så også på Hundorp.

I 1898 kjøpte Major Otto Fougner Hundorp. Han satte i gang byggingen av hotellet/butikken. Hele byggearbeidet tok mao. i underkant av to år. Dette har jeg få opplysninger om, men i løpet av restaureringsarbeidet som vi har foretatt de siste årene har dette navnet dukket opp flere steder, skrevet på materialer, vinduer, dører osv.  

Hundorp ca 1900

Slik så det ut da GA og Ingeborg kom til Hundorp en vinterdag i 1900 for å starte handel og hotelldrift. Vi ser hester med store høylass på veien opp til Hundorp. Legg også merke til den gamle Sundstua som står litt til høyre for den nye som står den dag i dag.

Dette indikerer at det var han som igangsatte byggingen. Formålet er ukjent, men trolig var det med bakgrunn i jernbanen.

Mot slutten av århundret, trolig i 1899, traff mine oldeforeldre Gustav A. og Ingeborg Nustad et par av mine andre oldeforeldre, Iver og Elise Steig, i et gravøl på Waalen i Gausdal. Iver Steig og Ingeborg Nustad var i slekt på Waalen sida. 

På denne tiden bodde G.A. og Ingeborg Nustad i Follebu hvor de leide Blekastadbutikken. Under dette gravølet kom de så i prat og Iver Steig fikk dem til å flytte til Hundorp. Hit kom de i 1900, da med tre små barn, Asbjørn født 1896, min bestemor Kari, født 1898 og Kjellaug, født 1899. Før jeg forteller mer om utviklingen på Hundorp vil jeg oppsummere litt om Gustav A. Nustad (på folkemunne kalt G.A.) og Ingeborg Nustad.

Gustav Amundsen Nustad

Gustav Amundsen Nustad

Gustav Amundsen Nustad
04/04/1871-23/03/1951

Gustav Nustad var født på Østre Nustad i Gausdal av foreldrene Amund Pedersen Nustad  og Karen Hansdtr f. Karlstadstuen . Han var bosatt på Søndre Midtlien ihht folketelling fra 1865. Han var Husmand med Jord,og Snædker.

Amund Pedersen Nustad kjøpte Nustad i 1870, 33 år gammel. Han var møbelsnekker og gjorde det nok meget godt som snekker siden han kunne kjøpe Nustad. På Nustad er det den dag i dag igjen mange redskaper og møbler etter ham. Han var født Houmseie og var fra et lite småbruk i Vestre Gausdal. Nustad navnet tok han når han kjøpte gården.

G.A. var en av 5 søsken.  Han begynte med handel som handelsbetjent, trolig i en butikk i Follebu som han senere leide.

  Karen Hansdtr Karlstadstuen    Amund Pedersen Nustad  

Karen (f.Karlstadstuen) og Amund Nustad. Amund var møbelsnekker og kjøpte Nustad 33 år gammel. 

 

Ingeborg Eriksdtr. Austlid

Ingeborg Eriksdtr Austlid

Ingeborg Eriksdtr. Austlid
7/5 1876- 2/9 1970

Ingeborg Austlid ble født i 1876, som eldste jente i en søskenflokk på 9 barn. Fra Ingeborg ble født tok det 19 år til sistemann kom til verden.

Ingeborg var datter av Erik Austlid og Karen Waalen. Amund Lie skrev i 1927 følgende karakeristikk av Erik Austlid:

Erik overtok gaarden i 1874. Han var høsten forut gift med Karen Johnsdatter Waalen, datter til fhv. stortingsmand Waalen.  Erik lever endnu  og er trads sine 77 aar i godt vigør. Han har i al sin tid været en mand av godt humør der tilsynelatende har tat verden ganske let. I sine yngre dage for ogsaa han endel med handel, fornemmelig med sau og hest, som saa mange andre av den tids ungdom, der rejste nordover Gudbrandsdalen og tildels på Vestlandet som" saukarer" og" fekarer" som det het.

Austli eller Østerli, skrivemåten varierer i lokal litteratur.
Austlid, Østre Gausdal

Efterat han overtok gaarden, drev han ikke saa lite med jord-dyrking og husbygging. Det er adskillige maal meget stenfuld og vass-sjuk mark, som i hans tid blev lagt under plog på Østerlie. Herved, og fordi det heller ikke i disse tider var saa rent greit at faa et gaardsbruk til at bære sig, satte han sig i en del gjeld, saaledes at han saa sig nødt til at se sig om efter nye indtekter. Han begynte derfor omkring 1890 med sommerpensionat som han drev i noksaa stor stil til 1915. Gaardbruket sluttet han med i 1909, da han overdrog gaarden til sin ældste søn Anders.

Om Karen skrev han følgende: ”Karen Østerli der sammen med sin mand har havt strævet med gaardsdriften, pensionatet og det væsentlige av opdragelsen av de 9 barn var en stilfarende og meget sympatisk kvinde. Hun var dertil meget begavet og klok.”

I et lydbåndopptak av Ingeborg Nustad ,gjort av Eirik og Lillemor Nustad, på slutten av 1960 årene forteller oldemor om sin barndom og ungdom.  Hun fortalte blant annet om hvordan vinterkveldene forløp med småarbeid, ”kveldsseto” som det het. Jentene satt inne på kjøkkenet og kardet, spant og strikket. Gardskarene reparerte sleder og sæletøy og lagde småting til daglig bruk. Den tida var det 2-3 tjenestejenter, budeie og stugujente, på Austlid og 2 husmenn som hadde pliktarbeid. ”Ein fer nytte småstundan” ble senere et fast munnhell hos oldemor.

Hun forteller også at ungene fikk steke seg kålrot på komfyren. Det var nok ikke mye godteri til hverdags. Opplevelsen var derfor stor da hun som 10-12 åring fikk smake sin første appelsin. Hennes bestefar på Waalen hadde kommet hjem fra en Stortingsperiode i Kristiania. Morgen etter  på Waalen ble et par av jentene kaldt opp på rommet hans hvor de fikk servert appelsin.

Hun forteller også om en episode fra sin ungdom. Det var også i dette tilfelle gravøl på Waalen og Ingeborg skulle være igjen hjemme på Austlid for å passe husholdningen. Som ungdom flest benyttet de anledningen når den bød seg, og G.A. kom på besøk. Utpå kvelden ser de lys nede i bakken fra hesteneskyssene som er på hjemvei fra tredjedag gravløl. Det er vinter og skiføre og G.A spenner på seg skiene for å komme unna i tide. Han setter utfor bakkene og må hoppe over veien. I mørket lander han forkjært, faller og brekker et bein. Så ble det oppdaget at det hadde vært kjærestebesøk på Austlid likevel.

I forbindelse med denne episoden forteller hun også litt om forholdene på Waalen, som også den gangen var en storgard. Gravølet var etter hennes tante som var fra Mæhlum i Ringebu. Til begravelsen kom det 8 breisleder med slektninger fra Ringebu. Anledningen til å treffe slekta var sjelden og på Waalen kunne det huses mye folk i de store bygningene og gravølet varte i 3 dager.

Gravølsfolket hadde med seg sendingskorger med kaker. Ellers ble de traktert på garden. Fjøset på Waalen rommet over 50 kyr og Jon og Petronelle Waalen hadde 7 kyr i føderåd.

Fem generasjoner på ett brett. Fra Nustad, Austlid, Waalen, Nørstevold og Frøyse 5 generasjoner på ett brett ! Sittende til venstre, Kari Olsdtr Nørstevold 1805-1897 (f. Frøyse) Sittende til høyre, Petronelle Simensdtr. Waalen 1825-1899(f. Nørstevold) Stående til venstre, Karen Jonsdtr. Austlid,1859-1922 (f. Waalen). Stående til høyre Ingeborg Eriksdtr. Nustad, 1876-1970 (f. Austlid). I midten Asbjørn Nustad.

Søsknene på Austlid

Søsknene på Austlid

Etablering av Hundorp Landhandleri og Hundorp Hotell
Hundorp Hotell

Annonse fra "Reisehaandbog over Gudbrandsdalen" fra 1906.

Da G.A. og Ingeborg en februardag i 1900 kom til Hundorp var det for å starte handel. G.A. var da 29 år og Ingeborg var 24. De leide stedet av major Fougner de første årene. Jorda som tilhørte stedet var begrenset, men allerede fra begynnelsen av var det fjøs med murt kjeller og det første som er ført inn i Varecontobogen fra 28 mars 1900 er "Hø og havre" for kr 206,92. En betydelig sum. Ellers var det drengestue (Nørdre) og uthuset oppe på bakken var reist, dog kun i en etasje. Da de kom i 1900 startet de opp med skysstasjon, butikk og hotell.  I denne annonsen fra Reise-håndbog fra Gudbrandsdalen reklameres det med gode senge,  godt kjøkken og pålitlige kuske.

Det er uvisst hvor mange rom som ble benyttet i hotelldriften den første tida, men i andre og tredje høgda var det til sammen 9 eller 10 soverom og i følge bestemor brukte oldemor og oldefar nr 8 som sitt eget soverom, mens barna hadde nr. 13. Det gikk da en trapp opp fra nr 8 og opp til det nordre kottet på nr 13. Merker etter denne trappa synes i taket på nr 8 den dag i dag. Det som i dag er nr 9 var jenterommet. Her bodde det hele tiden 3-4 tjenestejenter. Således kan det ha vært opp til 8 rom som ble brukt til hotelldrift. Varecontobogen forteller også om innkjøp både av "diverse kjøkkenudstyr" for kr 265,67 samt "jernsenge", "uld og vatteppe" osv.

Butikken lå vendt ut mot veien. Innredningen her kjenner jeg ikke noe til og jeg kan ikke si om det var ett eller to rom. Det som i dag er kjøkken var den gang delt i to med en dør imellom. Fra det ytterste rommet kom man ut til spisskammerset som var bygd inn på verandaen. Døra inn til stua var fra det første rommet, der døråpningen er i dag, og det var også trolig her kokkinga foregikk for her er det nærmest til pipa. Det var også en dør fra stua og inn til butikken. Denne skissa viser slik noenlunde hvordan planløsningen var i 1 etg. Jeg er noe usikker på innredningen av butikken.

Familien Nustad mot Hundorp Stasjon, Sør-Fron

 












Familien på søndagstur ? 1907. Dessverre er bildet av dårlig  kvalitet, men det er en stivpyntet familie på vei opp fra stasjonen.

Skysstasjonen hadde i oppgave å frakte folk fra stasjonen og videre. En del trafikk var det nok til sanatoriene på Tofte, Lauvåsen og Gålå. Dette var lenge før brua ble bygd og hest og skyss ble ferjet over av sundkaren som bodde i Sundstua. På et bilde fra denne tida er sundstua kun ei lita stue som lå der hvor brua nå ligger. På et annet bilde, noen få år nyere, er den nåværende sundstua reist, et 1 1/2  etasjes hus litt lenger nord. 

Den 14/2 1903 undertegner G.A. Nustad en kjøpekontrakt(Se vedlegg 1)  Hundorp Landhandleri, G.no. 68 B.no.6  for overtagelse 14 April 1903. Selger er dødsboet til Major Fougner ved advokat Ernts Hilditch. Kjøpesummen er kr 15.500. Samme år tar han opp et lån hos Iver Steig på kr 4000 til 5% rente mot sikkerhet i en panteobligasjon. Likeledes lånte han 4000 kr av Hans Forseth og 4000 kr av sin bror Herman Nustad i følge to panteobligasjoner i min besittelse. 

For disse to lånene betalte han 4,5% rente. Disse lånene ble i 1911 overtatt av Iver Steig. I 1915 overdras de så videre til Fron Sparebank da Iver Steig deler ut størstedelen av sin formue til sine barn.

 Det som er interessant å merke seg i denne sammenhengen er at lånene er tatt opp hos privatpersoner, i dette tilfellet slekt og bekjente.  Dette var før bankvesenet var alminnelig utbygd og man var således prisgitt private kreditorer som ikke nødvendigvis var særlig mer fleksible enn dagens banker. Mang en formue ble bygd opp på utlånsvirksomhet og enkelte storbønder la under seg mange gårder på bakgrunn av pant.

Hundorp Hotell med Hundorp Gard og Hundorp Stasjon.
Vekst
Familien Nustad i 1921

Bildet er tatt i 1921 og bestemor fikk det som julegave av Asbjørn.  

Årene går og barna kommer som perler på en snor.

 

Født

Død

Asbjørn

12/9 1896

11/3 1977

Kari

21/5 1898

3/2 1994

Kjellaug

15/10 1899

20/3 1972

Gudrun

18/6 1901

9/3 1980

Ingrid

21/11 1903

25/11 1991

Maalfrid

24/12 1905

1996

Eirik

22/11 1907

16/3 2004

Ivar

18/10 1909

17/3 1978

Steinar

25/8 1913

8/6 1990

 

 


En vinterdag på isen ca 1910. Foran til venstre står Asbjørn og helt til høyre står GA.
Handelsvirksomheten må ha gått bra for G.A. I 1911 ser han seg i stand til å utvide gårdsbruket. Han kjøper jordstykket Furuly med  20 mål, eller etter datidens mål, en skyldmark på 1,25. Selger er Oluf Grosberg på Søre Haave  og kjøpesummen er 2500 kr. (Se vedlegg 2)  Samtidig setter han i gang med å fulldyrke stykket og bygger også vei fra Furuly til Hundorp Nedre. Veien blir på folkemunne kalt Carl Johan etter de to som stod for byggingen. Carl Tofte  og Johan Hovemoen. Han bygger samme år en stor låve i reisverk og med skifertak i Furuly. Denne låven ble revet på 1980 tallet. I dag står bare trappefoten i gråsteinsmur igjen.
Samling foran hotellet i 1916

Butikk, hotell og gardsdrift
Omtrent på denne tida bygger han også på bygningen hjemme. Tilbygget er i reisverk og inneholder 5 rom fordelt på 3 etasjer. Rommene i første etasje ble mye benyttet til utpakning for handelsreisende. I andre og tredje høgda ble rommene benyttet i hotelldrifta og fikk romnumrene 4,5 og 11. Nr. 4 ble et av de triveligste  rommene i bygningen. Dette rommet ble da også senere favorittrommet til både Herman Wildenvey og Francis Bull,  som flere somrer holdt kurs og samlinger på Gudbrandsdalen Folkehøyskole.

Utpakningen ble benyttet av handelsreisende som viste fram sine varer. Kjøpmennene i bygda ble invitert til visning. Rimeligvis var dette en god investering for G.A. da det medførte både ekstra overnattinger av handelsreisende og sikkert også en del omsetning av spise og drikkevarer til de fremmøtte kjøpmennene.  Det er liten grunn til å tro at skikkene på dette området har forandret seg særlig. Fremmedboken fra 1915, som er den eldste i min besittelse, viser at det er et stort innslag av handelsreisende på denne tida.  

Karen Austlid og GA foran en av Buickene.

For øvrig viser fremmedboka at hovedtyngden av belegget utgjøres av velsituerte grupper som direktører, ingeniører, lærere etc, men det finnes også vanlige folk som opplyser at de er arbeidere, skomakere etc. Det forekommer også noen eksotiske innslag i belegget, som en landstryker fra Lillehammer på vei til Otta og artisten Mohammed Abd El fra Cairo med ubestemt reisemål. Man kan jo leke litt med tanken på hvordan det tok seg ut da han satte seg ned i stua med sin vannpipe og forlangte myntete av oldemor. Jeg registrer også at Tankelæseren Emil Knudsen fra Trondheim hadde såpass utkomme av sitt arbeid at han kunne ta inn på hotell. For øvrig er det gjester fra mange ulike nasjoner, spesielt sommerstid.

For å holde denne drifta i gang var det naturligvis behov for mye folk. Inne var det budeie, kokke og andre jenter etter behov. Opp gjennom årene var det ”jenter” fra fjern og nær ansatt på hotellet og helt opp i min tid hadde bestemor besøk av tidligere ansatte, til og med fra Danmark. Dessuten var det gardskar/sjåfør. Tjenestefolket bodde nok både inne og i Nørdre (drengestua) Nørdre må også ha blitt bygd omkring 1900 og må ha vært et kaldt husvære. Uisolert og med enkle ruter som det er. Her hendte det også at de innlosjerte tater og annet klientell som ikke var velansett inne.

Jentene hadde naturligvis vanlige huslige oppgaver og jeg kan tenke meg at en av de minst populære oppgavene var vasking av tøy. Dette foregikk delvis i bryggerhuset hvor det fremdeles står en stor panne hvor man kokte lintøyet. Mye ble nok vasket med på brett og deretter ble det båret ned til elva for å skylles. En kald fornøyelse midtvinters. Senere kom det ulike typer vaskemaskiner. Den første har vi fremdeles stående. Det var en direkte etterligning av vaskebrettet. Den bestod av en kasse hvor det var montert et vaskebrett i U-form i bunnen av kassa  og et motsvarende fjærbelastet vaskebrett festet til et håndtak. Klærne ble plassert i mellom disse to vaskebrettene og vaskingen foregikk ved at man dro det øverste brettet frem og tilbake ved hjelp av håndtaket. 

Den første fullmekaniske vaskemaskinen har vi også  stående. Den bestod av en sylinder. I senter av sylinderen var det plassert en skovle som var plassert på en aksling som gikk frem og tilbake og denne igjen var festet til en elektromotor i bunnen av maskina. Tøyet ble deretter hengt opp på tørkeloftet over pakkhuset og senere ble det rullet på rulleloftet. Her stod det et gammelt langbord hvor tøyet ble lagt. I dag er dette vårt kjøkkenbord og da vi tok det i bruk måtte vi sage av 20 cm fordi det råttent på ene siden. Bordet er i dag ca 2,8 m langt. Mye taler for at bordet også var aktivt i bruk i 1921. Da var det 900 års jubileum for kristninga på Hundorp og flere tusen besøkende. Bestemor fortalte at de den dagen serverte 900 middager !  Vi kan bare forestille oss hvilket liv det må ha vært. Det ble kokket både på kjøkkenet og i bryggerhus og det må ha vært et svare liv. Det er rimelig å tro at det var ekstra av både dekketøy og hjelp til den dagen.

Hundorp Landhandleri var en av de første som fikk strøm i bygda. Rundt 1920 ble det bygd et lite likestrømskraftverk i Fossåa og det ble ført kabel over til jernbanestasjonen, butikken og folkehøyskolen.

Resten av bygda fikk elektrisk kraft først i 1933/34.  Fremdeles henger rester av det opprinnelige opplegget igjen i uthusene. Dette betydde først og fremst bedre lys. Elektrisk oppvarming kom først mange år senere da elektrisitetsforsyningen var godt utbygd. Den første tiden var strømforsyningen svært ustabil.

Vaskestell fra ulike epoker -fra gryta til vaskemaskin.

. En annen aktivitet vinterstid var ishenting. Elveisen ble saget opp i blokker og deretter kjørt til gards og lagret i iskjelleren under kolbua. Der ble den begravd i flis for at den ikke skulle smelte så fort. Sommerstid var da kjelleren et brukbart kjøleskap. Med elektrisiteten kom også etter hvert elektriske kjøleskap. Fremdeles har vi et Paaske kjøleskap fra begynnelsen av 50 tallet som rusler og går mot bedre vitende, tungt og pålitelig som det er. I butikken var det naturligvis også behov for hjelp og få er ikke de som har startet sin kjøpmannskarriere som diskenspringer eller ”handelsbetjent” som vel var den offisielle tittelen på Hundorp Land.  Butikken førte alle mulige slags varer. Her var det alt fra spiker til treakk, stoff, sukker, parafin og hestesko. Varene var lagret i de ulike husene og i kjelleren. Minner om butikken henger fremdeles igjen i navn som kolbua, mjølbua, ostbua, skinnbua osv.

Jeg vet ikke når den første bensinpumpa kom, men den første bilen kom rundt første verdenskrig. Det var en 7 seters Buick. Senere kom var det flere Buicker, både 5 og 7 setere og G.A. var nok av de aller første som skaffet seg bil i bygda. Bilene overtok nok i stor grad for hesteskyssen og det var ansatt egen sjåfør.  Dessuten var det naturligvis hjelp i onnene.

I 1914 kjøper G.A. hamninga nord for gården, Bergtun. (Se vedlegg 4) Selger er Eivind Koch på Hundorp og prisen er 3000 kr. Denne prisen virker umiddelbart svært høy for et lite jordstykke udyrket mark. 

Særlig når man sammenligner med prisen for Furuly som var over dobbelt så stort. I 1917 kjøper han også ”trekanten” hvor butikken senere ble bygd. Selger er Rasmus Stauri på  Gudbrandsdal Folkehøyskole og kjøpesummen er 990 kr. (Se vedlegg 5) 

 

Det er også i denne perioden han kjøper Hundorp for så  å selge den videre etter kort tid. Denne handelen viser også litt om hvordan han sikret seg og sin virksomhet. I skjøtet fikk eierne av Hundorp forbud mot å drive handelsvirksomhet på gården.

Omtrent samtidig kjøper han et eldre stabbur som settes opp igjen nord for fjøset. Dette får navnet "kornstabburet" og fylles med store kornbøler. Stabburet ble reist på en grunnmur hvor kjelleren innredes til hønsehus. Årene rundt første verdenskrig var med andre ord en meget aktiv periode på Hundorp Landhandleri / Hundorp Hotell.

Det han særlig gjør det godt på er en omfattende ostehandel. Denne handelen foregikk  på den måten at bøndene tok ut varer gjennom året som de så betalte med ost. Han hadde da et stort arbeid med å få omsatt denne osten videre og det var nok på denne handelen mye av formuen ble bygget. Ostehandelen strakte seg fra Levanger i nord til Sandefjord i syd.

 
Osten ble oppbevart i Ostbua i store kasser innpakket i smørpapir. Før ”utskipning” måtte ostene gås over, muggen ble fjernet og så ble de tørket over med sprit. Deretter ble osten pakket inn igjen. Det var snakke om fire kilos oster, pakket i kasser med 6 eller 12 oster i hver. Her var det lagret 15-20 tonn med ost hvert om høsten, så det måtte ha vært litt av en jobb.

Sommermånedene tilbrakte familien  hovedsak på Vendalen.  Furuly ble bygget i 1913/1914. Teigen på den andre siden av Vendalsvannet var kjøpt fra Nerli og det er rimelig å tro at også seterstulen er kommet fra Nerli.

Sammen med hytta ble det også reist et uthus med stall. At stallen hadde 3 spiltau forteller kanskje litt om trafikken innover fjellet i forbindelse med skysstasjonen.  Av det bestemor fortalte var barna der oppe store deler av sommeren sammen med en barnepike. Når så bestemor ble stor nok var det ofte hennes arbeid. Asbjørn begynte vel i butikken så snart han var gammel nok.  

Familien samlet på nybygd hytte på Vendalen.

Disse månedene gikk med til vanlig seterstell, men det ble også fisket mye. Vendalsvannet var et langt bedre fiske vann den gangen enn det er i dag. 

Ungene gikk den gang på skole i Klokkargarden ved det nåværende kommunesenteret. Det var store forskjeller mellom ungene den tida og ungene fra Nustad tilhørte nok de mer privilegerte.

Etter som de eldste ungene vokste opp ble det også mer sosiale evenementer. Julefester på Sygard-Forr, Steig osv var de store hendelsene.

 

Hva kostet så varene på denne tiden, og hva var det folk kjøpte ? Fra ”Dagbog No1” henter vi følgende eksempler.

Den 17 mai 1900:

 

Kari Bergstuen

 

An. 1 par sko

6,50

An. 2 meter tøi a 0/46

0,92

Kr

7,42

 

 

 

(An= anført, dvs på kreditt)

   

Lillehammer
Under, eller straks etter, 1 verdenskrig kjøpte GA et hus i Kirkegata 16  på Lillehammer. Årsaken kan være at han ønsket å gi barna en bedre skolegang, eller mulighet for videre skolegang, kanskje etter inspirasjon fra Iver Steig som hadde flyttet til Lillehammer i 1914.  

En annen årsak kan være nervene. Den storstilte butikkdriften tok på og GA fikk etter hvert nerveproblemer. Huset lå ovenfor idrettsplassen, sør i Lillehammer. 

Her bodde de minste og gikk på skole. Eirik gikk gymnaset. 

Bestemor var på Lillehammer som barnepike for de minste i to år, fra hun var 18 til hun var 20 år. GA og Ingeborg var nok også mye på Hundorp med de minste.

På tross av GA’s tiltagende nerveproblemer stanset ikke den ekspansive driften. Han arbeidet nok hele tiden med det mål for øye å sikre barnas framtid.

Bestemor arbeidet i disse årene for det meste hjemme på Hundorp. Hun var engasjert i hotelldriften, Asbjørn i butikken. Hun hadde imidlertid et par mindre opphold ute. Hun var et halvt år på Langseth pensjonat på Lillehammer og en vinter på Waalen i Gausdal.

Trekanten (”Øvre”)

Da GA i 1917 kjøpte trekanten vis a vis  hotellet av Rasmus Stauri, var det med tanke på videre ekspansjon. Etter hvert satte han i gang bygging og i 1928 stod ”Øvre” ferdig. Øvre er et reisverkshus i motsetning til Hotellet. I grunnflate er ”Øvre” større enn hotellet og med 3 fulle etasjer pluss kjeller og loft utgjør det en enorm bygningsmasse. Bygget ble reist av byggmester Høstmælingen fra Fåberg. Han kom over et parti 2x4’’ plank som hadde ligget på Lillehammer dampsag i 7 år. Dette ble brukt som isolasjon. Han la simpelthen 2x4’’ plank tett i tett mellom ytter og innerkledningene.

Jeg er usikker på når onkel  Sverre (Austlid) kom inn på eiersiden, men i 1928 blir det dannet et AS med onkel Sverre, oldefar, Asbjørn og bestemor som aksjonærer. Sverre Austlid hadde da vært handelsbetjent på butikken i en årrekke. Da bestemor et par år senere giftet seg ble hun kjøpt ut av aksjeselskapet.  Noen år senere bygger han også et hus i Ringebu som Ivar overtok. Han drev bilverksted og bensinstasjon. Etter krigen ble det også bygd et stor lager på den andre siden av veien. I første etasje ble det innredet pølsemakeri med fryseri. I andre og tredje etasje var det butikklager.

 

Søskenflokken

Ungene i "Øvre" og "Nedre" på Vendalen
Asbjørn var eldstemann i søskenflokken og som vanlig var ble det hans lodd å overta hovedvirksomheten, -butikken. Han overtok eiendommen i 1929 mens butikken antakeligvis var et aksjeselskap fra til et par år før krigen, dvs ca 1938. Inntil var butikken vært drevet som et aksjeselskap med oldefar, Sverre Austlid og Asbjørn som aksjonærer.

Kari (bestemor) var nr to i søskenflokken. Henne skal det fortelles mer om senere.

Kjellaug ble gift med Hans Østgård. De drev blant annet en større gård en tid, men de ble etter hvert skilt. Kjellaug flyttet så til Ringebu og bodde i andre etasje hos Liv og Ivar. Hun livnærte seg med søm av ulikt slag, og var visst mer enn nok å gjøre  

 Gudrun ble gift med Otto Mølmen fra Lesjaskog. Han var Siv.ing fra NTH,  og de flyttet til USA under depresjonen på slutten av 20 tallet. Også i USA var det vanskelige tider og Otto tok det som var av jobber, men fikk etter hvert en jobb som ingeniør. Tante Gudrun fortalte mange ganger om de første tunge årene. Til tider var det tett befolket i den lille leiligheten deres med andre arbeidsløse norske ingeniører, tidligere studiekamerater av Otto. De ble boende i USA til ca 1975. De flyttet så tilbake til gamlelandet og bygde seg et hus på Lykkjejordet på Hundorp. Både tante Gudrun og onkel Otto var snille og vennlige, alltid velkledde og jeg husker fra barndommen at det store utlandet kom noe nærmere når de var tilbake på besøk. Klær, språk osv var umiskjennelig amerikansk.

Ingrid ble gift med Olav Nådland. De drev i flere år en folkehøyskole i Kvitseid.Denne ble etter hvert solgt og de etablerte seg i Vinje

G.A. på besøk i USA hos Gudrun og Otto i 1934.

Søstrene Nustad og oldemor på Union, antagelig i forbindelse med en fødselsdag. Fra venstre, Kari (bestemor), Gudrun, oldemor, Mossa, Kjellaug. Ingrid mangler.

Målfrid, best kjent som Mossa, var nok i sine unge år ei lettlivet jente. Hun karakteriserte seg selv som ei jåle. Som et eksempel fortalte hun om en episode fra London. Hun var i London en periode som barnepike hos en familie. Dette må ha vært på  20 tallet og den første hårpermanenten var kommet på markedet. Hun bestemte seg raskt for at hun skulle ha permanent og betalte 1 månedslønn for hårstellet. I følge henne selv hadde hun Norges første permanent. Vel tilbake i Norge forelsket hun seg dypt og heftig i en kar ”under hennes stand”. I følge henne selv ville oldefar ikke vite noe av forbindelsen, ga henne klar beskjed om å heve forlovelsen, og sendte henne til Geiranger.

I Geiranger hadde hun fått post ved Hotel Union, da som nå, et av vestlandets hotellperler. Her ble hun gift med Hans Mjelva, eieren på Union. Slik ble hun husfrue på Union og var aktiv der til langt opp i årene.

De fleste av Nustad barna hadde helt klart sans for form og farge, men Mossa var kanskje den,sammen med onkel Eirik,  som hadde de beste evnene, eller i hvert fall den som fikk anledning til å utvikle dem i noen grad. På Union finnes fremdeles flotte eksempler på dette. 

Også på Union var det nok strie tider. Spesielt var det vanskelig under krigen. Mossa fortalte at hun da måtte selge sin hjemmelagede Gudbrandsdalsbunad. Den var for øvrig grønn, - for dem som er opptatt av bunader.

Eirik utdannet seg til arkitekt og drev eget arkitektkontor i Oslo. Han tegnet flere bygg i hjembygda, blant annet Ungdomsskolen på Harpefoss. Eirik og Lillemor var bosatt på Vinderen i en flott villa i Håkon den godes vei.

Eirik og Lillemor overtok etter hvert Furuly på Vendalen og var ofte innom både i øvre og nedre på tur til og fra hytta.

Isfiske på Vendalen på 20 tallet. I midten ser vi Ivar, til høyre Eirik. Damen til venstre er ukjent.

Ivar utdannet seg til tekniker i Göteborg og drev som sagt bensinstasjon og verksted på Ringebu. Foruten å påta seg bilreparasjoner smidde han også en hel del. Liv og Ivar drev også kafe i ”Bjørgan”.

Steinar var yngstemann av barna og var alt fra barnsben av spesiell. Hans favorittsysler var å henge med oldemor i hennes aktiviteter. Han heklet, broderte og sydde og kanskje ikke uventet, utdannet han seg til conditor. Han arbeidet blant annet noen år på  Hotel Victoria på Hamar. Med sin homofile legning var nok ikke drømmene om USA langt unna. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan ha vært trangt med et slik utgangspunkt i gamlelandet. Steinar reiste til USA og livnærte seg som kokk.  Senere flyttet han tilbake og bosatte seg i Oslo.

Butikkinteriør. Det er det eneste bildet jeg har funnet fra butikken på denne tida.

 

Påsketur på Vendalen, 1927. Nærmest sees bestemor.

Oldemor ved veven i øvre

Generasjonsskifte
I begynnelsen av 30 årene må Hundorp fremdeles ha utgjort et sentrum i bygda. Her fantes hotellet, landhandleriet, postkontoret og folkehøyskolen. Jernbanestasjonen og brua over elva gjorde stedet til et naturlige kommunikasjonsmessig sentrum.

30 åra var vanskelige tider med stor arbeidsløshet og det var ikke annerledes i Sør-Fron. Mange var de som knapt hadde til livets utkomme og bestemor fortalte ofte om småkårsfolk som fikk en skjerv ekstra. Spesielt var det nok ungene som fikk en matbit ekstra, men det var tunge tider på hotellet også. Bestemor sa flere ganger at hadde ikke bestefar hatt penger da de giftet seg, så hadde det hele gått over ende.

Påske på Furuly 1926.

   

 Bestefar og bestemor giftet seg i 1931. De hadde nok kjent hverandre i mange år allerede. Familiene hadde vært omgangsvenner.

 I denne tida var nok også de forskjellige frivillige organisasjonene en viktig faktor i bygdemiljøet og bestemor var aktiv i saniteten og lignende andre foreninger.

I 1929 kjøper bestemor hotellet. Kr 35.000 kr er prisen, på kanten til den største depresjonen landet har vært utsatt for på hundre år. Et tøft løft for et enslig kvinnfolk ! Så ble det da heller ikke anledning til å hvile på noen laurbær. Da butikken flyttet over veien ble deler av det gamle butikklokalet omgjort til kafe med inngang mot veien. Det som i dag er stue i kafeleiligheta ble utpakning for handelsreisende, samt at det ble benyttet i forbindelse med selskaper og begravelser. 

I 1931 giftet bestemor seg med Nils Iversen Steig (10/12 1893-1967). Bestemor og bestefar hadde nok kjent hverandre i mange år. Familiene hadde vært omgangsvenner.

Far og tante Else

 Bestefar hadde en variert utdannelse. Han hadde først handelsskolen på Lillehammer, deretter landbruksskolen og skogskolen på Stor-Håve. Han arbeidet som tømmermåler og sjåfør i flere år før han giftet seg. Han hadde også kjøpt Nørstevold i Gausdal sammen med sin bror Johannes. 

Da de senere solgte Nørstevold til Johannes eldste sønn Iver, fikk bestefar kjøpt de eiendommene som Steig hadde i Lia, Sundgården, Gåsvolden og Konglom. Alle disse plassene hadde vært husmannsplasser under Steig. Senere solgte bestefar Konglom til Johan Konglom for 3000 kr.

Bestefar hadde arvet  en  del penger av sine foreldre og ikke minst sparte han sikkert mye av sine egne inntekter og disse pengene kom godt med når han giftet seg. Økonomien på hotellet var nok heller skral og jordveien var liten. Nå kunne de nedbetale gjeld.

Samling i Øvre  1937 med besøk fra Amerika.

I 1931 ble så min tante, Else, født. Halvannet år etter fulgte min far. Bestemor fortalte at dette var første gangen hun var på sykehuset.

Bestefars store lidenskap lå nok i helt andre retninger enn jordbruk. Det var først og fremst mekanikk som interesserte ham. Han ble derfor mye brukt som lokal mekaniker. Han tok på seg reparasjoner av ulikt slag, selvbindere og andre landbruksredskaper.

Han uttalte at han angret på at han ikke hadde utdannet seg til ingeniør. Han hadde da også hatt muligheten om han hadde villet. Alle hans søsken, med unntak av hans eldre bror som overtok Steig, tok utdannelse, gutter som jenter. Rønnaug og Signe ble fysioterapeuter, Anna ble husstell lærerinne, Ragnhild ble sykepleier og Ivar ble advokat. 

Utflukt til Furuly, ca 1937

Krig og fred
Da tyskerne kom oppover Gudbrandsdalen i 1940 flyttet bestefar og bestemor til Rudi oppi Nørdre Lia. Også varene fra butikken ble kjørt til Rudi med alle tilgjenglige kjøredoninger. Butikken hadde et stort lager med både mel og sukker som måtte reddes. Det var mange som derved ble hjulpet da rasjoneringa satte inn.

På Rudi var de i ca 14 dager før de flyttet hjem igjen. Drifta gikk sin gang, men hotelldrifta gikk selvfølgelig på sparebluss. 

Turismen var rimeligvis heller sparsom i de årene. Utover i krigsårene flyttet det inn tyskere i Nørdre, som så mange andre steder.

De første årene etter krigen var preget av gjenoppbygging og rasjonering. Det tok mange år før det igjen kom bil til gards. Utpå 50 tallet ble det kjøpt traktor og hesteutstyret ble solgt på auksjon.  Hotelldrifta tok seg nok aldri opp igjen til gamle høyder.

På verandaen med et lite glass, en gang i 30 åra.

En viktig del av hotelldrifta var selskaper. Hotellet var mye benyttet både til bryllup og begravelse. Opp til 100 personer kunne det være i et bryllup eller en begravelse. Da ble hele 1 etasje tatt i bruk, både kafeen, spisestua, stua og verandastua. 

På verandatrappa i 1934-35 Bestemor, Iver, Else og Anna Steig.

Søndagsutflukt med Ivar Steig og Signe Steig Ørn..

På verandaen i Øvre like etter krigen. Amerikanerne er kommet !

Nytt generasjonsskifte
Min far overtok garden i 1957. Hans interessefelt var knyttet opp til jordbruket og hotellvirksomheten ble lagt ned for godt. Han bygde på fjøset drev  med melkeproduksjon og sau.

Kafeen var fremdeles i virksomhet og far bygde den om slik at den ble større. Far hadde da gått på gymnaset på Vinstra og hadde tatt landbruksskolen på Stor-Hove.

Det var også på denne tida at det kom bil til gards igjen. Far kjøpte en Ford Popular for bestefar. Dette var en engelsk produsert Ford med en motor på 27 hk. Bilen var en 1954 modell og således kjøpt brukt. På denne tida var det ennå ikke rasjoneringen på biler opphevet.

Bilen var i daglig bruk fram til bestefar døde i 1968. Da ble den satt i opplag og der står den, den dag i dag.

 På denne tida var det fremdeles mye trafikk omkring Hundorp Nedre. Kafeen var flittig besøkt, butikken var på høyden av sin utvikling. Folkehøyskolen hadde godt med elever og postkontoret og stasjonen var sterke kommunikasjonsmessige sentra, -alt i umiddelbar nærhet. For ungdommen i bygda var det naturlige samlingsstedet kafeen og stasjonen. Der samlet ungdommen seg når kveldstoget passerte, for se hvem som kom og hvem som reiste.

Pløying i Furuly.

Kafeen ble etter hvert utrustet med siste mote, jukeboks. Dette brakte nok mange nye toner til bygdas ungdom, sammen med radio Luxemburg. I 1961 giftet mine foreldre seg og flyttet inn på et par rom i andre etasje. De fortsatte drifta et et års tid, men pga fars astmabronkitt bestemte han seg for å ta videre utdanning og å legge ned gardsdrifta. Han tok fatt på Vinterlandbruksskolen i Oslo og familien flyttet etter da han begynte å arbeide på Norges Kjøtt og Fleskesentral i Oslo. Senere flyttet vi til Gjøvik.

Jorda ble nå bortleid, først til Israel Krupp, senere til Svein Hegge og Kristian Håve.  Leiligheten i andre etasje ble nå bortleid og Turid og Olav Nustad drev kafeen en tid. Senere ble også kafeen bygd om til leilighet og den dag i dag kalles den bare kafeleiligheta. Da min bestefar døde i 1968 flyttet bestemor opp i andre etasje og leiligheta i 1 etasje ble leid ut.

Ford Popular 1954 mod.

I Øvre overtok Gudmund og Mari butikkdrifta da Asbjørn trakk seg tilbake.  Da de giftet seg flyttet de inn i etasjen over oldemor og etablerte seg på et par rom der.

I 1965 ble Noregs første og eneste rullende butikk etablert da den første Fjellpilten så dagens lys. Dette var en gammel buss som ble innredet med kjøledisk og hyller med varer av alle slag. Pilten gikk i rute innover fjellet hele sommersesongen og var et kjærkomment servicetilbud til hyttefolk og budeier i neste 20 år.  Her kunne man bestille varer, motta og sende post, få ferske grønnsaker, kjøtt og fisk osv. Pilten gikk i rute både søre og nordre Lia og hadde faste stoppesteder med faste tider. Den tutet når den nærmet seg holdeplassene slik at man kunne høre når den kom.
Jeg har skrevet en egen artikkel om Pilten som du kan lese
her. Den finnes også i boka "Fronsbygdin 2006".
 

Mot slutten av 60 tallet ble butikken etter hvert lagt om til selvbetjening, slik trenden var, men fremdeles kunne man få alt fra takpapp til rattkjelker, fotoapparater, arbeidsklær, glasstøy, leker og julepynt i tillegg til matvarer.  Etter at Gudmund og Arne omkom i en trafikkulykke i 1977 overtok Olav og Turid drifta og drev fram til 1983. Da var det ugjenkallelig slutt, her som ved de fleste andre nærbutikker i dalen. Tidene hadde forandret seg og kjøpesentrene overtok for de tidligere landhandlerne. En handelshistorie var over.

Bilder

Johan Rud og GA på sykkeltur. Jeg vet ikke hvor eller når bildet er tatt. Ei heller hvem Johan Rud er.

Her har jeg samlet noen bilder som ikke har fått plass ellers i historien. Klikk på bildene for se dem i større utgave.

Bestemor og Lindvik. Hvem den unge Lindvik var vet jeg heller ikke.

GA på Vendalen. Skal han på fisketur?

Asbjørn som ung mann.

Ingeborg, Kari og Kjellaug utenfor hotellet. Kanskje er det sommeren 1900 eller 1901?

Garnrasting ved Furuly. Asbjørn har fått jobben.

En staselig traver. Hverken kusk eller hest er kjent.

Mange av søskenbarna samlet på kafetrappa før krigen.

Familien samlet en gang Gudrun var hjemme fra Amerika. Var det ved gullbryllupet ?

 

På biltur ved Oden. Asbjørn og GA.

Kari, Kjellaug, Mossa og Gudrun

 

Far på verandatrappa, ca 1950

Ivers konfirmasjon.

Damene i sving med kjøkkenarbeid. 
Er det potetskrelling som foregår? 
Kanskje er det bakstved til lefsebaking? 

Familien i Øvre samlet. Ca 1961/62.

Ingeborg med et knippe av oldebarna.

På Vendalshøgda, påsken 1927. Personene er ukjente, men jeg mistenker at GA står som nr to fra venstre og Ivar ytterst til høyre.

Avskrift av kjøpekontrakt på Hundorp Nedre

 

Kjøbekontrakt

 

Underskrevne Landhandler G.A.Nustad erkender herved at have kjøbt og undertegnede Advokat Ernst Hilditch paa vegne av Major O.Fougners Dødsbo erkender at have solgt Eiendommen Hundorp Landhandleri G.no.68 B.no.6 med paastaaende Husbyggninger og ellers og naglefaste indretninger – hvoriblandt Kakkelovne – for en omforenet Kjøbesum af kr 15.500,00, femten tusinde fem Hundrede Kroner – hvilket betales kontant ved Eiendommens Overtagelse den 14 april førstkommende.

Med i handelen følger et stykke af den til Eiendommen støtende Del af Hundorp Gaard, den saakaldte ”Rønningen” hvilket Stykke ikke skal være over 2-to- maal stort og udstikkes som en smal Stribe langs Landhandleriets Grændse mod Rønningen.

Kjøberen skal ogsaa have Ret til at lægge Vandledningen til Landhandleriet indtil Hundorps Gaards Vandledning lige ved eller nedenfor Fjøset, saaledes at han har Ret til at tage Vand fra denne, dog paa den Maade at Hundorp Gaards Adgang til at tilfredsstille sit Behov for Vand ikke derved maa forringes.

Kjøberen er forevist Panteattest dateret 20de September 1902 og har betinget sig, at de i samme anførte Pengeheftelser  skal afløses forsaavidt angaar den her solgte Eiendom.

Kjøberen bærer alle Omkostninger ved Handelen saasom stemplet Papir og Thinglæsning af Skjøtet og 2-to- Procent Provision til Advokat Hilditch.

Skatter og Afjifter paahvilende Eiendommen overtages af Kjøberen fra 14 April førstkommende, medens disse betales af Boet, forsaavidt de vedkommer Tiden før nævnte Tidspunkt.

Kjøbesummen betales prompte til anførte Tidspunkt og det er en Selvfølge at Kjøberen ingen Eiendomsret har saalenge Kjøbesummen ikke er behørig berigtiget.

 

Nærværende kontrakt er udstedt in duplo.

 

Christiania 14-2-1903

For Major O.Fougners dødsbo

Ernst Hilditch                                    G.A.Nustad

sign.                                                      sign.

 

 

 

Avskrift av skjøte for Furuly

 

Skjøde

 

Undertegnede Oluf Grosberg erkjender at have solgt ligesom jeg herved sælger, skjøder og overddrager til G.A. Nustad den tidligere gr. Haave nedre fraskilte løkke (Nord-jordet) herefter kaldet Furuly i søndre Fron G.no. 67 Br.no.7 af skyld mark 1,25 for den omforenede kjøbesum kr 2500,00  to tusinde og femhundrede kroner.

 

Da kjøbesummen er betalt kontant skal ovennævnte eiendom Furuly herefter tilhøre og følge G.A. Nustad og arvinger som en lovlig kjøbt og betalt eiendom og forbliver jeg hans hjemmelsmand efter loven.

 

Søndre Fron den 22 februar 1911

 

Som vidnes

Olaf Myhren                                               Olaf Grosberg

sign.                                                           sign.

 

Læst inden retten ved maanedstinget for Ringebu og søndre Fron den 22 mars 1911, behørig extrahert og protokollert. Den solgte eiendom har bruks nr. 9


 

 

Avskrift av skjøte for Bergtun

Skjøde

Under Henvisning til Skjøde fra undertegnede A.Grimsrud til Eivind Koch paa G.no. 68 Br.no 1 Hundorp m.u. i Søndre Fron, dateret og tinglæst som nærværende, skjøder jeg herved til G.A. Nustad eiendommen G.no. 68 Br.no    Bergtun av Hundorp av Skyld Mark 1,80 i Søndre Fron jfr. Skylddelingsforretning af 17 april 1914.

 

Nogen Kjøbesum er ikke betalt, men eiedommens verdi  ansettes til  3000 kr.

 

I følge Kontrakt af 7 Marts 1914 mellem G.A.Nustad og Eivind Koch maa den solgte Eiendom Bergtun ikke bortsælges helt eller delvis til Villabebyggelse, dog untages hva G.A.Nustad maatte trænge til Udvidelse af sin egen Eidendom for eget Brug.

  

Kristiania den 22 April 1914

 

A.Grimsrud.


 

 

Avskrift av kjøpekontrakt for trekanten

 

Kjøpekontrakt

 Undertegnede erklærer herved at jeg har solgt av min eiendom Hundorp til hr. G.A. Nustad et forstøkke paa 2-3 maal beliggende i den sving veien danner fra Jernbanestasjonen til Hundorp gaard like over for G.A. Nustad Landhandleri, for en pris som beregnet efter kr 400,- fire hundre kroner pr. maal, alt under forutsetning av at vedkommende departemang viker prioritet for nævnte støkke.

 

Den nævnte parsell overtages 1 Januar 1916 og betales da.

Det med handelen forbundne utleg til skjøte og skylddeling svares av kjøperen. Likeens har han at opsette og vedlikeholde gjerde omkring omhandlede jordstøkke.

 

 

                  Hundorp den 11 oktober 1916

Som kjøper                                         Som Sælger

G.A.Nustad                                      Rasmus Stauri

 

 

Ved opmaaling av omhandlede jordstøkke viste det sig at vere 2476,6 meter ². Efter overnævnte pris blir altsaa beløpet kr 990,64 Ni hundre og nitti 64/00 kroner som i dag er betalt.

 

Hundorp 20 oktober 1916

 

G.A. Nustad                                     Rasmus Stauri.


 

 

Avskrift av skjøte for Hotellet,1929

 

Skjøte

Undertegnede G.A.Nustad og hustru Ingeborg Nustad gjør herved vitterlig at ha solgt liksom vi herved sælger, skjøter og overdrar til vaar datter Kari Nustad følgende os tilhørende eiedomme i Sør-Fron.

1.      Hundorp Hotell (tidl. Hundorp Landhandleri)    gr.nr 68 br.nr 6 av skyld 0,44

2.      Hundorp Landhandleri                          gr.nr 68 br.nr 7 av skyld 0,10

3.      Bergtun                                                gr.nr 68 br.nr 9 av skyld 1,80

4.      Furuly                                                  gr.nr 67 br.nr 9 av skyld 1,25

Alle med paastaaende huse og til og underliggende herligheter og rettigheter av alle slags for en omforenet kjøpesum av Kr 35000,00 tretifem tusen kroner.

Med i handelen og innebefattet i denne kjøpesum følger hotellinventar og innbo, besetning, gards og kjøreredskaper efter spesifiseret oppgave til verdi 16000,00 kr seksten tusen kroner.

For tilfælde Kari Nustad skulde komme til at sælge de her nævnte eiendomme med tilhørende løsøre med videre, skal hennes søskende ha forkjøpsrett til samme (efter sin alder) og til samme pris hvormed det nu er betalt av henne.

Da kjøpesummen er avgjort på omforenet maade skal herefter de her nevnte eiendomme  som foran anført tilhøre og følge Kari Nustad og arvinger som lovlig kjøpte og betalte eiendommer og forblir vi hennes hjemmelsmann efter loven.

Det bemerkes at eieren av Trekanten gr.nr.68 .br.nr. 16, hvorpaa det nye Hundorp Landhandleri er oppført for tiden Asbjørn Nustad, skal ha rett til bruk av følgende huse på eiendommen.

Pakboden i 2den etage i drengestubygningen, salt og ?boden, kulboden, skindboden og osteboden, samt den på eiendommen værende bensintank. Disse bekvemligheter skal vedlikeholdes av brukeren av Hundorp Landhandleri på Trekanten. Likeledes har denne rett til  lagerplass for væd bakenfor den nuværende griseløkke, samt rett til å bruke søndre butikkkjelder i det tidligere Hundorp Landhandleri. Vedlikehold av vannledninger til der den deler sig mellem eiendommene påhviler eierne i felleskap.

 

Sør-Fron den 13 Mars 1929

 

Kari Nustad                   G.A.Nustad

Sv.Austlid                     Ingeborg Nustad