Vekst

Bildet er tatt i 1921 og bestemor fikk det som julegave av Asbjørn.  

Årene går og barna kommer som perler på en snor.

 

Født

Død

Asbjørn

12/9 1896

11/3 1977

Kari

21/5 1898

3/2 1994

Kjellaug

15/10 1899

20/3 1972

Gudrun

18/6 1901

9/3 1980

Ingrid

21/11 1903

25/11 1991

Maalfrid

24/12 1905

1996

Eirik

22/11 1907

16/3 2004

Ivar

18/10 1909

17/3 1978

Steinar

25/8 1913

8/6 1990

 

 

Handelsvirksomheten må ha gått bra for G.A. I 1911 ser han seg i stand til å utvide gårdsbruket. Han kjøper jordstykket Furuly med  20 mål, eller etter datidens mål, en skyldmark på 1,25. Selger er Oluf Grosberg på Søre Haave  og kjøpesummen er 2500 kr. (Se vedlegg 2)  Samtidig setter han i gang med å fulldyrke stykket og bygger også vei fra Furuly til Hundorp Nedre. Veien blir på folkemunne kalt Carl Johan etter de to som stod for byggingen. Carl Tofte  og Johan Hovemoen. Han bygger samme år en stor låve i reisverk og med skifertak i Furuly. Denne låven ble revet på 1980 tallet. I dag står bare trappefoten i gråsteinsmur igjen.

Samling foran hotellet i 1916

En vinterdag på isen ca 1910. Foran til venstre står Asbjørn og helt til høyre står GA.

 

 

 

 

Butikk, hotell og gardsdrift
Omtrent på denne tida bygger han også på bygningen hjemme. Tilbygget er i reisverk og inneholder 5 rom fordelt på 3 etasjer. Rommene i første etasje ble mye benyttet til utpakning for handelsreisende. I andre og tredje høgda ble rommene benyttet i hotelldrifta og fikk romnumrene 4,5 og 11. Nr. 4 ble et av de triveligste  rommene i bygningen. Dette rommet ble da også senere favorittrommet til både Herman Wildenvey og Francis Bull,  som flere somrer holdt kurs og samlinger på Gudbrandsdalen Folkehøyskole.

Karen Austlid og GA foran en av Buickene.

Utpakningen ble benyttet av handelsreisende som viste fram sine varer. Kjøpmennene i bygda ble invitert til visning. Rimeligvis var dette en god investering for G.A. da det medførte både ekstra overnattinger av handelsreisende og sikkert også en del omsetning av spise og drikkevarer til de fremmøtte kjøpmennene.  Det er liten grunn til å tro at skikkene på dette området har forandret seg særlig. Fremmedboken fra 1915, som er den eldste i min besittelse, viser at det er et stort innslag av handelsreisende på denne tida.

For øvrig viser fremmedboka at hovedtyngden av belegget utgjøres av velsituerte grupper som direktører, ingeniører, lærere etc, men det finnes også vanlige folk som opplyser at de er arbeidere, skomakere etc. Det forekommer også noen eksotiske innslag i belegget, som en landstryker fra Lillehammer på vei til Otta og artisten Mohammed Abd El fra Cairo med ubestemt reisemål. Man kan jo leke litt med tanken på hvordan det tok seg ut da han satte seg ned i stua med sin vannpipe og forlangte myntete av oldemor. Jeg registrer også at Tankelæseren Emil Knudsen fra Trondheim hadde såpass utkomme av sitt arbeid at han kunne ta inn på hotell. For øvrig er det gjester fra mange ulike nasjoner, spesielt sommerstid.

For å holde denne drifta i gang var det naturligvis behov for mye folk. Inne var det budeie, kokke og andre jenter etter behov. Opp gjennom årene var det ”jenter” fra fjern og nær ansatt på hotellet og helt opp i min tid hadde bestemor besøk av tidligere ansatte, til og med fra Danmark. Dessuten var det gardskar/sjåfør. Tjenestefolket bodde nok både inne og i Nørdre (drengestua) Nørdre må også ha blitt bygd omkring 1900 og må ha vært et kaldt husvære. Uisolert og med enkle ruter som det er. Her hendte det også at de innlosjerte tater og annet klientell som ikke var velansett inne.
Jentene hadde naturligvis vanlige huslige oppgaver og jeg kan tenke meg at en av de minst populære oppgavene var vasking av tøy. Dette foregikk delvis i bryggerhuset hvor det fremdeles står en stor panne hvor man kokte lintøyet. Mye ble nok vasket med på brett og deretter ble det båret ned til elva for å skylles. En kald fornøyelse midtvinters. Senere kom det ulike typer vaskemaskiner. Den første har vi fremdeles stående. Det var en direkte etterligning av vaskebrettet. Den bestod av en kasse hvor det var montert et vaskebrett i U-form i bunnen av kassa  og et motsvarende fjærbelastet vaskebrett festet til et håndtak. Klærne ble plassert i mellom disse to vaskebrettene og vaskingen foregikk ved at man dro det øverste brettet frem og tilbake ved hjelp av håndtaket. Den første fullmekaniske vaskemaskinen har vi også  stående. Den bestod av en sylinder. I senter av sylinderen var det plassert en skovle som var plassert på en aksling som gikk frem og tilbake og denne igjen var festet til en elektromotor i bunnen av maskina.  Tøyet ble deretter hengt opp på tørkeloftet over pakkhuset og senere ble det rullet på rulleloftet. Her stod det et gammelt langbord hvor tøyet ble lagt. I dag er dette vårt kjøkkenbord og da vi tok det i bruk måtte vi sage av 20 cm fordi det råttent på ene siden. Bordet er i dag ca 2,8 m langt. Mye taler for at bordet også var aktivt i bruk i 1921. Da var det 900 års jubileum for kristninga på Hundorp og flere tusen besøkende. Bestemor fortalte at de den dagen serverte 900 middager !  Vi kan bare forestille oss hvilket liv det må ha vært. Det ble kokket både på kjøkkenet og i bryggerhus og det må ha vært et svare liv. Det er rimelig å tro at det var ekstra av både dekketøy og hjelp til den dagen.

Hundorp Landhandleri var en av de første som fikk strøm i bygda. Rundt 1920 ble det bygd et lite likestrømskraftverk i Fossåa og det ble ført kabel over til jernbanestasjonen, butikken og folkehøyskolen.

Vaskestell fra ulike epoker -fra gryta til vaskemaskin.

Resten av bygda fikk elektrisk kraft først i 1933/34.  Fremdeles henger rester av det opprinnelige opplegget igjen i uthusene. Dette betydde først og fremst bedre lys. Elektrisk oppvarming kom først mange år senere da elektrisitetsforsyningen var godt utbygd. Den første tiden var strømforsyningen svært ustabil.
En annen aktivitet vinterstid var ishenting. Elveisen ble saget opp i blokker og deretter kjørt til gards og lagret i iskjelleren under kolbua. Der ble den begravd i flis for at den ikke skulle smelte så fort. Sommerstid var da kjelleren et brukbart kjøleskap. Med elektrisiteten kom også etter hvert elektriske kjøleskap. Fremdeles har vi et Paaske kjøleskap fra begynnelsen av 50 tallet som rusler og går mot bedre vitende, tungt og pålitelig som det er. I butikken var det naturligvis også behov for hjelp og få er ikke de som har startet sin kjøpmannskarriere som diskenspringer eller ”handelsbetjent” som vel var den offisielle tittelen på Hundorp Land.  Butikken førte alle mulige slags varer. Her var det alt fra spiker til treakk, stoff, sukker, parafin og hestesko. Varene var lagret i de ulike husene og i kjelleren. Minner om butikken henger fremdeles igjen i navn som kolbua, mjølbua, ostbua, skinnbua osv.

Jeg vet ikke når den første bensinpumpa kom, men den første bilen kom rundt første verdenskrig. Det var en 7 seters Buick. Senere kom var det flere Buicker, både 5 og 7 setere og G.A. var nok av de aller første som skaffet seg bil i bygda. Bilene overtok nok i stor grad for hesteskyssen og det var ansatt egen sjåfør.  Dessuten var det naturligvis hjelp i onnene.

I 1914 kjøper G.A. hamninga nord for gården, Bergtun. (Se vedlegg 4) Selger er Eivind Koch på Hundorp og prisen er 3000 kr. Denne prisen virker umiddelbart svært høy for et lite jordstykke udyrket mark.

Særlig når man sammenligner med prisen for Furuly som var over dobbelt så stort. I 1917 kjøper han også ”trekanten” hvor butikken senere ble bygd. Selger er Rasmus Stauri på  Gudbrandsdal Folkehøyskole og kjøpesummen er 990 kr. (Se vedlegg 5) 

Det er også i denne perioden han kjøper Hundorp for så  å selge den videre etter kort tid. Denne handelen viser også litt om hvordan han sikret seg og sin virksomhet. I skjøtet fikk eierne av Hundorp forbud mot å drive handelsvirksomhet på gården.

Det han særlig gjør det godt på er en omfattende ostehandel. Denne handelen foregikk  på den måten at bøndene tok ut varer gjennom året som de så betalte med ost. Han hadde da et stort arbeid med å få omsatt denne osten videre og det var nok på denne handelen mye av formuen ble bygget. Ostehandelen strakte seg fra Levanger i nord til Sandefjord i syd.

Osten ble oppbevart i Ostbua i store kasser innpakket i smørpapir. Før ”utskipning” måtte ostene gås over, muggen ble fjernet og så ble de tørket over med sprit. Deretter ble osten pakket inn igjen. Det var snakke om fire kilos oster, pakket i kasser med 6 eller 12 oster i hver. Her var det lagret 15-20 tonn med ost hvert om høsten, så det måtte ha vært litt av en jobb.

Sommermånedene tilbrakte familien  hovedsak på Vendalen.  Furuly ble bygget i 1913/1914. Teigen på den andre siden av Vendalsvannet var kjøpt fra Nerli og det er rimelig å tro at også seterstulen er kommet fra Nerli.

Familien samlet på nybygd hytte på Vendalen.

Sammen med hytta ble det også reist et uthus med stall. At stallen hadde 3 spiltau forteller kanskje litt om trafikken innover fjellet i forbindelse med skysstasjonen.  Av det bestemor fortalte var barna der oppe store deler av sommeren sammen med en barnepike. Når så bestemor ble stor nok var det ofte hennes arbeid. Asbjørn begynte vel i butikken så snart han var gammel nok.

Disse månedene gikk med til vanlig seterstell, men det ble også fisket mye. Vendalsvannet var et langt bedre fiske vann den gangen enn det er i dag. 

 

Ungene gikk den gang på skole i Klokkargarden ved det nåværende kommunesenteret. Det var store forskjeller mellom ungene den tida og ungene fra Nustad tilhørte nok de mer privilegerte.

Etter som de eldste ungene vokste opp ble det også mer sosiale evenementer. Julefester på Sygard-Forr, Steig osv var de store hendelsene.

 

Hva kostet så varene på denne tiden, og hva var det folk kjøpte ? Fra ”Dagbog No1” henter vi følgende eksempler.

Den 17 mai 1900:

 

Kari Bergstuen

 

An. 1 par sko

6,50

An. 2 meter tøi a 0/46

0,92

Kr

7,42

 

 

 

(An= anført, dvs på kreditt)